Hva er yoga?

yoga

Yoga er et av Indias mest verdifulle bidrag til verden. Det er en livsfilosofi som i utgangspunktet er ment for å skape en frisk kropp og et stabilt sinn. Yoga er å regne som rundt 4000 – 5000 år gammelt.

Det finnes mange former for yoga i dag, men fellesnevneren for alle er at det innebærer en rekke teknikker for å bedre evnen til å kontrollere sinnet, sansene og kroppen vår. Av kontroll over kroppen, sansene og sinnet, følger en enorm glede og frihet, formidler yogalæren.

Selve ordet yoga betyr union og er i utgangspunktet ikke et «gjøreord». Det beskriver en tilstand mennesket kan oppnå etter trening. Et av Indias største filosofiske verk er yoga sutras of Patanjali. Boken blir betegnet som grunnlagsteksten for klassisk yoga.

Ashtanga yoga

I yoga sutras of Patanjali blir flere veier til yoga beskrevet, og en av de kjente er den åttedelte Ashtanga yoga. Ashtanga yoga betyr åtte deler på sanskrit, og betyr at veien til tilstanden yoga består av åtte deler. Ashtanga yoga ble fremmet i den vestlige verden av T. Krishnamacharya fra Mysore og hans student Pattabhi Jois.

De åtte veier er beskrevet i Patanjalis Yoga Sutras som

  • Yama (etiske retningslinjer)
  • Niyama (leveregler/råd)
  • Fysiske posisjoner (asanas)
  • Pusteøvelser (pranayama)
  • Tilbaketrekking av sansene (pratyahara)
  • Konsentrasjon (dharana)
  • Meditasjon (dhyana)
  • Høyeste form for bevissthet (samadhi)

Slik dere ser er yoga langt mer enn fysiske posisjoner, og skilles derfor fra vanlig trening.

For mange av oss er det tredje trinnet, yogastillinger, vi først blir kjent med. Men etterhvert som man praktiserer vil man oppdage at alle disse punktene henger sammen og er integrert med hverandre.

Yama er et prinsipp som innebærer krav til etisk atferd ovenfor oss selv og andre. Det er fem yamaer opplistet i yogasutra.

Ahimsa er første, og blir ofte oversatt til ikke- vold. Begrepet omfavner videre enn hva vi som oftest tenker på som vold, da det omfatter «vold» i både ord og handling. Blant annet betyr det at vi ikke skal tenke negativt om oss selv, og egne prestasjoner. Det innebærer å kunne glede seg over andres fremgang, selv om du ikke opplever det selv. Handler om å kunne sette seg inn i andres livssituasjon. Vise respekt for de som har andre forutsetninger, og forståelse for at andre velger å leve livet annerledes enn deg. Vi bør heller ikke være bitre ovenfor de som en gang har påført oss lidelse, siden det kun vil akkumulere mer lidelse.

Satya er neste, og står for ærlighet og sannferdighet. Det betyr blant annet å ikke gi et løfte du ikke tror du kan holde. Å være ærlig her, handler ikke bare om verbal ærlighet, men å våge å leve det livet du ønsker, stå for de tingene du mener er riktig og avstå fra det du mener er feil. Selv om du kanskje er den eneste. Å være så ærlig som mulig ovenfor deg selv og omgivelsene gir stor frihet og glede på sikt.

Asteya er neste, og betyr å ikke-stjele. Gjelder ikke bare i materielle ting men også ikke stjele andres tid.

Brahmacharya, betyr måtehold i handlinger. og siste, Aparigraha, oppfordrer oss mennesker til å tenke over våre virkelige behov. I dagens samfunn kan det være aktuelt å vurdere om vi trenger alle de materielle tingene vi går å handler, ønsker oss, eller lengter etter. Det viser til at målestokken på suksess ikke bør måles i materielle ting, men heller nærende, gode relasjoner til andre og alt levende rundt oss.

Niyama er det andre leddet, og dreier seg om holdningen vi har til oss selv. Yogasutra lister opp fem stykk, det første er Saucha (renhet). Den innebærer blant annet bevisshet rundt maten vi velger å spise, et renere kosthold vil bidra til et renere sinn.

Santosha er tilfredshet, betyr å forsøke å være fornøyd med det man har, selv om man jobber for noe mer. Handler om at man arbeider, men uten å klage. Takknemlighet for de vennene man har, familien, god helse. Rett og slett se det positive i øyeblikket.

Tapas entusiasme, betyr for eksempel at vi ikke skal gi opp så lett, fortsette å følge drømmen og det målet du har satt deg, selv om det er vanskelig. Ytre omstendigheter er alltid i endring. Omgivelsene vil rette seg etter hvor retter fokus.

Svadhyaya selvstudium, bruke tid på å utvikle selvinnsikt. Tidligere opplevelser former hvilke handlinger du gjør i dag. Ishvarapranidhana betyr fokus på høyere bevissthet. Det handler om å akseptere at det eksisterer en høyere form for intelligens enn oss mennesker.

Asanas er det tredje elementet av de åtte delene. Yogaøvelser bidrar til å rense kroppen vår for stress, redsel og/eller frykt som sitter fastlåst i oss. Når kroppen blir ”lettere” vil vi kunne oppleve at sinnet føles friere. Et friere sinn er lettere å tøyle og det gjør at vi etter hvert opplever en dypere form av tilstedeværelse. Ved å bruke pusten til å varme opp kroppen og tøye forsiktig vil subtile mønstre i sinn og kropp etter hvert slippe taket.

Pranayama er pusteøvelser. Pusteøvelser roer ned sinnet og har en lang rekke helsemessige gevinster. Les mer om hvorfor pusten er viktig under yogapraksisen her

Pratyahara er det femte elementet på den åttedelte veien. Pratyahara innebærer å få kontroll av sansene slik at sinnet istedenfor å bruke energi på sansene, heller vender energien innover. Et eksempel kan være at du er så opptatt av en god bok at du ikke hører lyden av en kran dryppe. Gjennom sansene våre opplever vi verden rundt oss, og er veien til alle fantastiske opplevelser gjennom livet. Men sansene, er også årsaken til alle former for avhengighet, og hvis vi ikke kontrollerer dem, vil de kontrollere deg. I følge yogalæren er stimuli av sanseglede kortvarig, og leder bare til å opprettholde eksistensen av en form for avhengighet.

I dag, i vår vestlige kultur er sansene ofte vendt mye utover. Vi lever i et samfunn som gir masse inntrykk fra vi står opp til vi går å legger oss. Dersom vi ønsker å øke bevissthet og tilstedeværelse, innebærer det at vi bør rette oppmerksomheten innover. Når vi reduserer ytre stimuleringer, kan sansene trekke seg tilbake, og slik kan vi utforske det som skjer inne i oss selv.

Det neste trinnet på veien er dharana. Hvis vi tenker oss at alle tanker er som bølger på et hav, kan vi se på konsentrasjon som det å forsøke å samle alle de små bølgene til en stor. Enkelte mener det ikke er mulig å oppnå konsentrasjon ved mange tanker tilstede. Vi blir nødt til å subsumere alle tankene i ett objekt – og deretter konsentrere oss om dette ene.

Det nest siste trinnet er meditasjon, kalt for dhyana. Målet er et opphør av sinnets aktiviteter, og yogasutra deler disse i fem typer. Det ene er korrekt viten, feil viten, språklig fiksjon, søvn og minne. Gjennom å stilne sinnet i full konsentrasjon oppnår man det endelige målet som er samadhi.

Tilstanden av yoga kan beskrives som en gradvis utvikling, hvor evnen til å være tilfreds med kroppen slik den er, sinnet slik det er, og generelt livet slik det er stadig utvikles.

Når Ashtanga Yoga blir praktisert på tradisjonell måte, gjør yogapraksisen at vi utnytter potensialet vårt både fysisk og psykisk. Det er ved en jevnlig og ydmyk tilnærming vi skaper den stødigheten som etterhvert fører til økt balanse i kropp og sinn.