Yoga hjelper mot emosjonell ubalanse, stress og kroniske betennelser i kroppen, hvorfor?

Yoga

 

Flere av mine elever forteller hvordan yoga hjelper mot stress, ME, fibromyalgi, symptomer på ADHD, og en rekke andre tilstander og kroniske betennelser.  Mitt ønske er at dette blogginnlegget vil øke motivasjonen for mer yogapraksis og ikke minst vekke nysjerrigheten til å lære mer om kroppen!

Yoga reduserer betennelsestilstander, tretthet, depresjon og angst, pluss en rekke annet. Yogiene har i flere tusen år visst at gjennom pusteøvelser øker vi helsen, og i enkelte tilfeller bli helt friske. Når jeg sier frisk mener jeg ikke bare fravær fra sykdom, men det å virkelig føle seg bra. Har du hørt om vagusnerven?

En av grunnene til at pusten spiller så viktig rolle i yoga er vagusnerven.

Vagusnerven er en enormt stor og omfattende nerve i kroppen.  Vagus betyr ”vandrende” og fått sitt navn fordi den vandrer rundt i hele kroppen. Den går fra hjernestammen, ned fremsiden av nakken til hjerte, lunger, spiserør, mage, lever, nyrer.

Vagusnerven

  • regulerer hjerterytmen
  • Påvirker nervesystemet vårt på en positiv måte
  • Demper opplevelsen av smerte i kroppen

 

En veldig fasinerende nerve, syns nå jeg <3

Den spiller en helt sentral rolle i reguleringenav betennelser. Vagusnerven registrerer betennelsesfaktorer i vevet og kommuniserer dette tilbake til hjernen. Når hjernen blir kjent med betennelse i kroppen, sendes det betennelsesdempende stoffer direkte tilbake til dette vevet gjennom vagus.

Denne funksjonen kalles den inflammatoriske refleks. Vagus nedregulerer produksjonen av livstilssykdommer, kroniske betennelser, kronisk smerte, langvarig stress, intenst stress, emosjonelle plager, psykiske traumer, ensomhet og depresjon. Dette er alle tilstander som er forbundet med en dårligere vagusfunksjon. Om vagusnervens funksjon blir svakere vil det påvirke kroppens evne til å dempe betennelser og smerter på egenhånd.Det betyr at når vi styrker vagusnerven, styrker vi kroppens egen evne til å bekjempe sykdommer, blir fortere frisk etter sykdom, og opplevelsen av smerte blir mindre intens.

For det er nemlig slik, at når vi gjøre pusteøvelser stimulerer vi vagusnerven, og gjør den sterkere. I 2012 kom det en studie som bekrefter at regulering av pust gir en økt vagusfunksjon og mildere symptomer på betennelser. Forskning viser at dette gir en rekke helsemessige fordeler og kan påvirke deg på mange forskjellige måter måter. (publisert en rekke forskning siste årene)

Vanskelige følelser som sjalusi, tristhet og sinne reduseres ofte etter en yogapraksis. Dette har sannsynligvis med at vi styrker vagusnerven og finner tilbake til det som er «ekte» inne i oss, det som ligger under overflaten.

Vagusnerven er med på å regulere den parasymatiske delen av nervesystemet vårt, som står for blodtrykk, fordøyelse, hjerte og alt det vi ikke kan styre med vår egen vilje (autonome delen) Dette har igjen en sammenheng med produksjon av «lykke» hormonet oxytocin.

Oxytocin gjør at vi opplever livet mer meningsfylt, at vi knytter oss til andre mennesker, at vi har medfølelse for andre, og generelt opplevelsen av glede og velvære. Alt som har med mellommenneskelige relasjoner å gjøre, som blikkontakt, medfølelse, empati har med oxytocin og vagusnerven å gjøre. Når hormonet adrenalin står for ”fight and flight”, det vil si gjør oss klare til kamp, stresshormonet, er oxytocin motsatt.  Adrenalin gjør at blodet går ut til armer og bein, og mindre til fordøyelse og andre organer.  I lengden er ikke dette bra for helsen, og livstillsykdommer er en vanlig følge av langvarig stress.

Kanskje en forklaring på hvorfor yoga gjør at vi begynner å ta mer vare på oss selv, gjør at vi får mer medfølelse for både mennesker, dyr og miljø.

Om kroppens viktigste pustemuskel, Diafragma.

Diafragma, er kroppens viktigste pustemuskel. Ikke før jeg hadde praktisert i flere år, skjønte jeg hvor spennende og ikke minst viktig denne muskelen er. Diafragma er muskelen som skiller overkroppen fra underkroppen, den ligger midt i brystkassen, festet til nedre del av ribbenskassen, til brystbenet og ryggraden. Diafragma er en veldig sterk muskel, (selv om den er veldig tynn!)

Mange kaller den broen mellom det bevisste og det ubevisste. I oldtiden ble muskelen på gresk kalt phrene, og man trodde den var sete for sjelen.

Når vi praktiserer ashtanga yoga stimuleres vagusnerven. Når vi gjør ashtanga yoga utvider vi også diafragma (hovedpustemuskelen vår) gjennom pusteteknikk og bevegelse. Dette gir en veldig rensende effekt på kroppens indre organer.

Diafragma har muligheten til å bevege seg hele 10 cm opp og ned inni kroppen. Og siden den er koblet til alle indre organer, som hjerte, lever, nyrer, tarmer og ryggrad, kan en diafragmisk pust massere hele kroppen fra innsiden. Det er en årsak til at en sterk diafragma er nødvendig for etterhvert å utføre de mer avanserte pusteteknikkene. ( ashtanga 8 deler, avansert pranayama kommer etter asanapraksis)

 

 

 

Det er faktisk slik at, for hver gang du puster in, skyves diafragma ned og masserer organene som ligger i bukhulen samt fordøyelsessystemet. Når du puster ut, skyves diafragma opp – og masserer hjertemuskelen som da ligger rett over diafragma. Yogiene fant også ut at innpust og utpust tilknyttet bestemte øvelser, øker denne renselsen enda mer effktivt. Som i Ashtanga yoga, en av grunnene for hvorfor vi gjør stillinger i en bestemt rekkefølge?

 

Traumer/ vanskelige minner, hvorfor hjelper yoga?

Stress i hverdagen og traumer har en direkte effekt på pusten vår. Stress setter i gang den såkalte kamp-flukt responsen, noe som er veldig bra for å komme ut av den farlige situasjonen vi er i. Slik er vi skapt fra naturens side for å overleve farlige situasjoner. Problemet for helsen begynner når vi blir værende i alarmberedskap, etter at faren er over. For eksempel er ikke stress til en eksamen ille, men om vi har 10 i året og stresser like mye hver gang, er ikke det bra. Eller et kontinuerlig “jag” på jobben. Eller minner fra barndommen som “gnager” innvendig og undertrykkes med ikke -stillhet og ulike avhengigheter.

Å være i alarmberedskap gjør at vi puster overfladisk og stresshormoner som kortisol og adrenalin pumpes konstant ut i kroppen.  Pustemuskulaturen i bryst og skuldre blir overaktivert og vi får muskelspenninger i bryst, skuldre og nakke. Problemet er ikke at vi puster for lite eller sjeldent, det er heller for ofte med for lite dybde. Ved å puste langsommere og dypere forteller vi hjernen vår at det ikke er noen fare eller noe stress. På den måten vil kroppen sende ut færre stresshormoner og vi vil kjenne oss roligere.

Pustemuskelen, diafragma, ligger som nevnt rundt de nederste ribbeina, forankret på innsiden av brystet og inn mot ribbeina.  At det ofte er stress eller vanskelige følelser som gjør at vi slutter å puste med diafragma, og dermed også spenner bryst og skuldre slik at pusten og luftsirkulasjonen hindres,  er ikke uvanlig.

Når vi puster ut kommer diafragma som nevnt opp og masserer de indre organene, og den masserer hjertesekken din. Det er derfor pusten er så viktig for indre helse. Hvis diafragma er veldig stram, så sliter det mer på hjertet ditt. Ved alderdom er det i hjertet, nyrer, lever, lunger, fordøyelse at vi kjenner det blir store plager etter hvert. Ved å puste dypere, holder vi innsiden av kroppen vår friskere.

Kan kun rolig pust hjelpe deg med sykdom/stress?

Noen dype rolige pust vil kunne roe ned hele kroppen, føre rikelig med blod tilbake til kroppens organer, slik at kroppen på ny kan rense og hente seg inn.

Men, i mange tilfeller har det satt seg såpass mye stress i kroppen at det skal mer til enn et par dype pust. Det er her yogastillinger (eller andre bevegelser som massasje f eks) kan komme inn som et godt supplement. Yoga kan brukes som en behandlingsform, som løsner på stress, traumer, angst og andre ting som kan ha satt seg i kroppen. Langvarig stress, traumer etc gjør at vevet trekker seg sammen rundt ulike organer og muskulatur, noe som begrenser blod og lymfesirkulasjonen.  Man kan for eksempel kjenne vondt i magen. Forskjellige former for stress har satt seg som en klump i magen som kan være vanskelig å løsne på.

Stress kan også løsne av seg selv, men hvis vi har mye over tid, kan kroppen venne seg til denne tilstanden og ubehaget «forsvinner».  Kroppen slutter å sende signaler om ubalansen og man glemmer hvordan det er å kjenne seg frisk og opplagt. Du har blitt vant til å være stresset og følelsen av å være i ubalanse er «normalisert».

Det er derfor man kan kjenne det noe ubehagelig i førsten (for enkelte når man begynner med yoga eller dype pust) , fordi kroppen begynner å erkjenne stresset/traumene igjen, for slik å få det ut av kroppen.

Og det er ikke slik at man må gjøre yoga lenge for å få en umiddelbar og forebyggende effekt på helsen. Hvis du ikke har masse tid en dag, 20 minutter bevisst pust har en svært positiv effekt. Gjør litt solhilsen 😀

 

Skrevet av : Ruth Rostad

Foto : Leon Benjamin

 

 

Kilder :

Notater fra mor og baby, Utdanning Hiyoga (2017)

Anette Aarsland fra boken ” Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet”.

https://mariusblomstervik.no/2015/04/29/om-diafragma-hovedpustemuskelen/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15378203 (hvordan nervesystemet, spesielt vagus, regulerer betennelser)

https://sml.snl.no/diafragma (store medisinke leksikon)